Casestudie: Roche Norge, januar til juli 2026

KI hjelper i det daglige arbeidet når et menneske sjekker hvert svar mot kilden.

KI (kunstig intelligens) betyr her programvare som skriver tekst og svarer på spørsmål. Som Intern KI-veileder i Roche Norge utviklet jeg arbeidsmåter med KI for hver avdeling på legemiddelsiden (legemidler, ikke diagnostikk). Blant dem var en sjekk av at KI-svar stemmer med kildene, og arbeidsmøter på reelle oppgaver. Jeg lærte hver avdeling å bruke dem.

Se hvordan jeg gjorde det ↓ Prøv eksempelet selv ↓

45+: kolleger jeg samarbeidet direkte med
22 selskaper verden over, KI-champion-nettverket: KI-champions (eksperter) i 22 Roche-selskaper verden over. I november 2025, mens jeg var praktikant, viste jeg dem hvordan de kan sjekke KI-svar mot kildene.
HTA (metodevurdering, vurderingen Norge bruker før det avgjøres hva helsetjenesten skal betale for): Jeg analyserte en nasjonal metodevurdering av en medisinsk teknologi.
QA (kvalitetssikring, å sjekke arbeidet før det sendes ut): Min regel: sjekk hvert KI-svar mot kilden, og la et menneske ta den endelige avgjørelsen.

Slik gjorde jeg det.

Først var jeg praktikant i markedstilgang, fra september til desember 2025. Markedstilgang er arbeidet med å få nye behandlinger finansiert, slik at pasientene kan få dem. Deretter ansatte Roche Norge meg i en 40 % stilling som Intern KI-veileder (januar til juli 2026). De frivillige KI-kursene jeg utformet i praksisperioden, førte til rollen som KI-veileder.

01 Bygde Rundt teamenes daglige oppgaver

Jeg utviklet arbeidsmåter med KI for hver avdeling på legemiddelsiden av Roche Norge, med utgangspunkt i teamenes daglige oppgaver. Arbeidsmåtene besto av KI-assistenter som svarte ut fra dokumentene teamet jobbet med, ferdige spørsmål å lime inn i KI til oppgaver som går igjen, og trinnvise veiledninger for oppsettet.

02 Lærte bort Én avdeling om gangen

Jeg lærte hver avdeling, én om gangen, å bruke arbeidsmåtene jeg utviklet for den. Jeg holdt også arbeidsmøter på reelle oppgaver innen markedstilgang, markedsføring og økonomi.

03 Sjekket Hvert svar mot kilden

Jeg bygde en kildesjekk for KI-svar. Den sjekker at det som står i svaret, stemmer med kilden svaret viser til. Jeg satte opp kildesjekken som en KI-assistent med skriftlige instruksjoner og referansefiler; den gjør sammenligningen, og et menneske tar den endelige avgjørelsen. Min regel for KI: sjekk hvert svar mot kilden, og la mennesker ta den endelige vurderingen.

04 Etterpå Hva kollegene kunne gjøre

Etterpå kunne kolleger i hver avdeling bruke KI på måter laget for sine egne daglige oppgaver.

Verdien av KI ligger i hvor godt det daglige arbeidet fungerer, ikke i en imponerende demonstrasjon.

Arbeid med KI kan gå raskt. Men hvis kildene håndteres dårlig og ingen tydelig sjekker arbeidet, blir resultatet vanskelig å stole på. Team som må følge strenge regler, trenger rutiner som viser hvilke fakta som er brukt, hvilke antakelser som er gjort og hvem som har ansvaret.

Spørsmålet er ikke om et verktøy kan skrive et utkast. Spørsmålet er om arbeidet kan kontrolleres.

Å ta KI i bruk betyr å gjøre arbeidet kontrollerbart.

Et eksempel du kan prøve selv, bygd på offentlig materiale

Finn setningen kilden ikke støtter

Dette er et konstruert eksempel som viser regelen min: les kilden, og behold bare det den støtter. Det bygger bare på offentlig materiale. På jobben bygde jeg en sjekk som sammenligner det et KI-svar sier, med kilden svaret viser til. Dette eksempelet er ikke den sjekken, og det er ikke en test av den.

1. Kilden

Hvor mye er myndighetene i realiteten villige til å betale for et godt leveår?

Det er ikke fastsatt noen absolutt grense. Stortinget har bestemt at prioriteringskriteriene skal vurderes samlet, og at de i tillegg må veies mot hverandre. Jo mer alvorlig en tilstand er eller større nytte et tiltak har, desto høyere er betalingsvilligheten.

Samme side nevner prioriteringskriteriene: ressursbruk, nytte og alvorlighet. Den måler nytte ved hvor mange gode leveår en behandling i gjennomsnitt gir pasientene. Betalingsvilligheten betyr hvor mye myndighetene er villige til å betale.

Kilde: Prioriteringskriteriene ved offentlig finansiering, Direktoratet for medisinske produkter (DMP), siden oppdatert 9. april 2024, hentet 7. oktober 2026.

2. Spørsmålet

Finnes det en fast grense for hvor mye myndighetene vil betale for et godt leveår?

3. KI-svaret

Konstruert eksempel, ikke et ekte svar fra noen arbeidsplass.

Nei, det er ikke satt noen absolutt grense.
Jo mer alvorlig en tilstand er, eller jo større nytte et tiltak har, desto mer er myndighetene villige til å betale.
En behandling for en svært alvorlig sykdom blir derfor alltid finansiert.
Stortinget har bestemt at prioriteringskriteriene skal vurderes samlet og veies mot hverandre.

Din tur: finn setningen som kilden ikke støtter. Sjekk deretter valget ditt under, én setning om gangen.

4. Sjekk hver setning mot kilden

Åpne en setning for å se stedet i kilden som støtter den, eller at ingenting gjør det.

1 Nei, det er ikke satt noen absolutt grense.

Støttet. Kilden sier:

Det er ikke fastsatt noen absolutt grense.
2 Jo mer alvorlig en tilstand er, eller jo større nytte et tiltak har, desto mer er myndighetene villige til å betale.

Støttet. Kilden sier:

Jo mer alvorlig en tilstand er eller større nytte et tiltak har, desto høyere er betalingsvilligheten.
3 En behandling for en svært alvorlig sykdom blir derfor alltid finansiert.

Ikke støttet.

Ingenting i kilden støtter denne setningen. Ordet «derfor» får det til å høres ut som om den følger av setning 2. Det gjør den ikke: å være villig til å betale mer er ikke et løfte om å betale.
4 Stortinget har bestemt at prioriteringskriteriene skal vurderes samlet og veies mot hverandre.

Støttet. Kilden sier:

Stortinget har bestemt at prioriteringskriteriene skal vurderes samlet, og at de i tillegg må veies mot hverandre.

Vis svaret

Setningen uten støtte: Nummer 3: «En behandling for en svært alvorlig sykdom blir derfor alltid finansiert.»
Hva kilden sier: Myndighetene er villige til å betale mer når en tilstand er mer alvorlig eller et tiltak gir større nytte. Kriteriene veies mot hverandre. Kilden sier ingen steder at en behandling alltid blir finansiert. Å være villig til å betale mer er ikke et løfte om å betale.
Rettet svar: Nei, det er ikke satt noen absolutt grense. Jo mer alvorlig en tilstand er, eller jo større nytte et tiltak har, desto mer er myndighetene villige til å betale. Stortinget har bestemt at prioriteringskriteriene skal vurderes samlet og veies mot hverandre.
Før svaret brukes: Et menneske leser kilden og bestemmer hva som skal stå igjen. Her betyr det å slette setning 3 og bruke det rettede svaret. Er spørsmålet egentlig om én bestemt behandling blir finansiert? Da kan ikke denne kilden svare på det. Finn beslutningen som er tatt for den behandlingen.

Hvorfor dette betyr noe

Et KI-svar kan høres sikkert ut og likevel legge til noe kilden aldri sa. Sjekken er å lese kilden og bare beholde det den støtter. Det er som å sjekke kvitteringen mot handleposen: alle linjene kan se riktige ut, helt til du finner en vare du aldri kjøpte.

Jeg har bakgrunn fra helsetjenesten og helseøkonomi, og jeg bruker KI med et menneske som sjekker resultatet.

10 år: Erfaring som helsepersonell i Norge, Australia og New Zealand.
Master i helseøkonomi: Europeisk master i helseøkonomi og ledelse (EU-HEM). Studiet dekket helseøkonomi, HTA og markedstilgang.
5 språk: Norsk, engelsk og portugisisk (flytende), spansk (morsmål) og fransk (arbeidsspråk).

I arbeid som må følge strenge regler, trenger KI skriftlig dokumentasjon, sjekk mot kildene og et menneske som går gjennom resultatet. Dette må være på plass før mange begynner å bruke den.

Ta kontakt

Bor i Oslo, klar til å flytte.

[email protected] LinkedIn

Tar organisasjonen din i bruk KI i arbeid der svarene må tåle en sjekk mot kildene? Da tar jeg gjerne en samtale om roller i den typen arbeid. Du når meg via kontaktsiden.